I går gikk det virkelig opp for meg, om ikke lenge flytter jeg, til Oslo, bort fra stedet jeg har bodd hele livet, bort fra familie, venner og kollegaer. Hvordan kommer det til å gå?
Har vært en av de mest krevende ukene jeg har hatt på lenge, full jobb pluss masse annet diverse har ført til at jeg nå er totalt kaputt, heldigvis har jeg fra i morra ferie i 2 uker.
I går var en hard dag, jeg var ganske så sliten etter dagen før som inneholdt 14,5 timer jobbing og risikoteorikurs med kjøreskolen. Så kommer jeg på jobb i barnehagen og da begynte det å gå opp for meg at det var siste dagen min der. Siste dagen på det som har vært tilflultsstedet mitt de siste 10 månedene, jeg klarer ikke helt å tro det. Hvor skal jeg få energi fra og kommer jeg noengang til å finne det jeg hadde der igjen? Jeg håper det, dere har vært fantastiske mot meg! En bit av hjertet mitt vil alltid ligge igjen hos dere…
Siste timen i går ble tårevåt og hele sykkelturen hjem, men til slutt fikk jeg meg litt søvn og har vært på Norli i dag så jeg har klart å glemme ting litt. Men så, for litt under en time siden ringer Elisabeth! Elisabeth som garantert er den kuleste kollegaen jeg noengang har hatt, og tårene begynte å trille igjen. Er det et menneske jeg virkelig kommer til å savne, så er det henne! Du er virkelig helt fantastisk !
Tårene renner nå, så er på tide å avslutte dette innlegget, men jeg vil bare helt på slutten her si: Takk for alle gode stunder med latter, gråt, snørr, smil og sang. Dere har alle, både barn og voknene fått meg til å føle meg mye bedre enn jeg noengang trodde jeg kunne føle meg. Jeg kommer aldri, ALDRI til å glemme dere, for dere har stjålet en stor del av hjertet mitt <3 Takk for meg, håper vi ses igjen om ikke så lenge.
